lørdag 7. april 2012

Udaipur

Lonely Planet: Udaipur er Rajasthan mest romatiske by, kanskje til og med Indias mest romatiske by! Saa her er Frida og jeg naa. Det er helt klart en veldig romatisk by. Den er bygd rundt en innsjoe, og omringa av innsjoer. Byen er ogssa kjent for, og noksaa stolt av, aa vaere med i Octopussy (James Bonde). Saa hver kveld paa mange av hoteller spilles Octopussy. Vi saa selvfoelgelig filmen! Det er veldig goey aa si, der har vi vaert, der har vi vaert og der er vi!
Byen er ogsaa vakker paa grunn av de mange flotte, gamle bygningene. En av tingene man maa se her er the city palas. Den er gignatisk og veldig, veldig pen! Derifra kan du ta en baattur og se byen fra vannet. Baaten tar deg ogsaa rundt vannpalasset (der James Bonde bodde), som er det dyreste hotellet i byen. Og til slutt ender du opp paa et annet palass som naa er en resto (der octopussy bor). Begge disse palassene er paa to forskellige oeyer. Det var veldig deilig aa bare sitte ned i en god stol, med en veldig vond cocktail og bare nyte den flotte utsikten.



 Vi har faktisk ikke sett saa mye her, men vi har opplevd veldig mye. Kort oppsmumert saa har vi:
Vaert paa spa for 70 kroner, kjoept Sarie (den jeg skal ha paa meg i bryluppet til Ine og Henrik :)) ),
hatt et firetimers matlaginskurs, moett en inder som bor i Kalmer (sverige), Frida ble fridd til av denne svinderen, for han er "klar til aa starte en familie, og vet at Frida er den rette". Vi har gjort yoga, vaert paa "date" og sett Titanic i 3D paa Indias stoerste kjoepesenter. Senteret saa faktisk ut som selve baaten.... Vi har tatt en nattbad i innsjoen her. Tatt hull i oeret og nesa for 25 kroner per pers. Og mye, mye mer!

                                      En dag begynte det å regne sånn ut av det blå. I India!







Byen er helt fantastik, og jeg sitter igjen med saa mange minner. Pawan, som er Frida forlovede(!), er ogsaa en veldig flott fyr. Han har vist oss rundt i byen, utenfor turistomraadet, intodusert oss til mange flotte mennesker og bare gjort saann at vi har foelt oss litt hjemme her. Beklagligvis er ikke Frida helt klart til aa gifte seg med en fyr hun har kjent i to dager, saa vi vet ikke helt hvordan vi skal faa han til aa fortsatt vaere vennen vaar. Han har lyst til aa vaere med oss videre, men helt erlig tror jeg det kan bli litt for kleint. Hele tiden i gaar spurte han meg, hvordan kan jeg faa Frida til aa si ja. Stakar fyr, er ikke lett aa vaere forelska.



                                            De vasker, bader, ber alt ved dette vannet



                                   Bare sier det, hadde ikke zoom på, han bare var så nærme!


Matlagingskurset var ogsaa fantastisk! Laereren var helt fantastisk. Hun ble enke da hun var 30 aar, og siden hun er i den hoeyeste kasten, kan hun ikke gifte seg igjen. Saa i ett aar sorget hun for mannen sin, satt i et hjoerne og gjorde ingenting. Mannen hennes doede av at bestevennen hans drepte han for 46000 rupies. Paa grunn av korupsjon klarte drapsmanne aa komme seg ut av felgsel etter ett aar bare. I tillegg behandlet svigerfamilien hennes, soennen og henne selv veldig daarlig. De forlangte leie for alt. For mat, for vann, for stroem. De hjalp den ikke med noe. En stund spiste de bare poteter. Historien hennes var helt forferdelig. Men hun sa at hun har alltid trodd paa karma. Hele tiden har hun vaert bevisst paa aa vaere et bra menneske. Selv da hun ikke hadde noenting, hjalp hun de som trengte enda mer hjelp. Derfor, etter hennes mening, fikk hun hjelp til aa faa et bedre liv. Noen utledninger hadde kommet og spist hos hun og soennen. De syntes maten var saa god, saa de ga henne ideen om aa starte et matlaginskurs. Paa denne tiden kunne hun ikke engelsk. Men ved hjelp av utlendingene lagde de et hefte paa engelsk med oppskriftene. Litt etter litt kom der flere og flere folk. Gjennom elevene hennes har hun klart aa laere seg engelsk, og kan naa forklare enda bedre. Hun sier at de fra vesten er naa hennes familie. Ingen klarer aa slippe unna skjarmen hennes, eller den utrolig gode maten. Folk fra vesten har hjulpet henne masse. Lagd en internettside, oppskrifshefte og mye mer. Hun er naa Udaipurs nr.1 turistatraksjon! Det er utrolig aa hoere en saann historie, og selv se hvor bra hun gjoer det, og hvor flott hun er. Selv om hun er kjempepopluaer tar hun bare 50 kr per pers, og selger krydderet for ingenting. Dette er det jeg liker med India. Naar du finner disse flotte menneskene, som er en saa stor inspirasjon!

                                                      Meg som mater skilpaddene




                                                                  Vår flotte lærer
                     
                                                          Aloo gobi ++ namnam!
                             
                                                                       Chapati

                                                            Vi har nye hull!!!







I kveld drar vi videre. Blir litt trist aa dra fra dette stedet, men vi gleder oss for nye opplevelser. Neste stopp foerer oss til en tiger safari. Og det er jo ikke dumt. Dit drar vi med buss, en buss der vi faar en benk hver, som er som en seng. Blir spessielt aa ligge i en buss. Er en opplevelse det og :)






søndag 1. april 2012

The Golden City

Hvor skal man begynne? Vel for det foerste var han fra soer afrika liiiiitt rar.
Han fortalte meg at han ikke klarte aa faa Frida ut av tankene og ville se henne igjen i Udaipur (dit vi skal snart). Tror vi revuderer det om aa besoke han i Afrika...

Naa sitter vi inne og proever aa slippe litt unna den utrolige varmen (40 grader). Man blir noksaa sliten, og orker ikke saa mye. Likevell har vi klart aa ha et par fantastiske dager i Jaisalmer! Den gyllende by. Byen ligger mitt i Thar-oerkenen og var en viktig del av silke veien. Byen er som en stor festning og minner litt om det man ser i Aladin. Veldig pent! Utrlolig nok et stedet doende pga for mye vann. I oerkenen. Merkelig. Vi tok oss er par turen inn i selve festingen, tross varmen, og foelte nesten at vi gikk tilbake i tid. Mange utskjaeringer i veggene, smaa, smale gater, og bazarer litt her og der. Folkene her er ogsaa utrlig snille. I dag moette vi blant annet det jeg vil si er den snilleste mannen i India. Han jobber i en laer og stoff buttikk. Han ordnet skoene til baade frida og meg (tenker paa mijoet og kaster ikke ting, tenk!), og ga oss en veldig bra pris paa det vi kjoepte. Trengte ikke aa prute saa mye en gang. Jeg sa en pris, ga pengen, og senere ga han meg mye tilbake, fordi han sa han likte oss saa godt. Vi fikk brus og chai, og satt bare aa snakket med han i to timer. Hele tiden sa han at der var synn vi dro allerede i kveld, fordi han ville veldig at vi skulle komme paa middag og moete familien hans. Han saa at det var en helt annen maate aa oppleve India paa. Skulle virkelig oenske at vi kunne dra. Saa vi lovte aa komme tilbake!


                                                    En finfin bygning inni festningen


Grunnen for at mange drar til Jaisalmer er fordi de tilbyr kamelsafari. Det er ogsaa derfor vi kom hit. Saa de siste to dagene har vi vaert ute i oerkenen. Det var utrolig!!! Maa inroemme at rompa mi er litt doed akkurat naa, og at jeg ikke sov saa godt i natt, men er ikke det jeg husker. Var en ufattelig deilig foelese aa bare sitte paa kamelen og dagdroemme seg bort. Ingenting slaar heller det da vi kom fram til sanddynene og en kald flaske oel vente paa oss. Kvelden kom fort sammen med nydelig solnedgang, en deilig middag og en kopp chai. Frida og jeg bare laa og saa paa stjernehimmelen og snakket om alt og ingenting. Guiden vaar kom ogsaa med et par historier og fortalte litt om livet sitt. Jeg kommer bare ikke over hvor fantastik folket er her. Hvor lykkelige og glade de kan vaere, selv om de har ingenting omtrent. Samme gjelder guiden vaar. Han jobber hele tiden, ser nesten aldri familien sin, men humoeret hans kan faa en hver til aa smile.

                                 Meg som proever aa slaa hjul i sanden! Pluss pene Frida :)

Noe som maa blogges om ogsaa er at vi her, mitt i oerkenen, fant en tok-tok driver (taxie) som maatte stoppe bilen sin for aa sette paa musikk, og det var av alle ting Barbiegirl av Aqua! Hvordan er det mulig!!

                                                         Ut paa tur, aldri sur!
                                     
                                                        Frida og Kaare Kristian


Snart er det nattog igjen tilbake til Jodhpur for aa saa dra med buss til Mt Abu. Haaper denne togturen blir litt bedre. Hit kom vi paa en litt lavere klasse ( som gikk greit for meg da jeg dro til Nainital ) der vogna var stappa med folk. Baade Frida og jeg hadde en person i enden av senga vaar. Ikke saa lett aa sove da. Etter oerken-natta vaar, saa trenger vi en god natt sovn. Krysser fingre og taer paa at vi faar plass paa den bedre klassen :))
Uansett saa er det siste dag med antibiotika i morra. Gleder meg til aa kunne kjoepe lassi, is, musli, chai og mye mer med melk i! WOOOPWOOOP!

Hahaha, fyren i resepsjonen, som preover noksaa hardt aa legge ann paa oss, spilte nettopp en av favorittsangen sine til oss: My heart will go on. Lurer paa hvem det minner meg om, hahahahahahaha! Ser virkelig ikke naar denne sagene passer inn... (: