Hvor skal man begynne? Vel for det foerste var han fra soer afrika liiiiitt rar.
Han fortalte meg at han ikke klarte aa faa Frida ut av tankene og ville se henne igjen i Udaipur (dit vi skal snart). Tror vi revuderer det om aa besoke han i Afrika...
Naa sitter vi inne og proever aa slippe litt unna den utrolige varmen (40 grader). Man blir noksaa sliten, og orker ikke saa mye. Likevell har vi klart aa ha et par fantastiske dager i Jaisalmer! Den gyllende by. Byen ligger mitt i Thar-oerkenen og var en viktig del av silke veien. Byen er som en stor festning og minner litt om det man ser i Aladin. Veldig pent! Utrlolig nok et stedet doende pga for mye vann. I oerkenen. Merkelig. Vi tok oss er par turen inn i selve festingen, tross varmen, og foelte nesten at vi gikk tilbake i tid. Mange utskjaeringer i veggene, smaa, smale gater, og bazarer litt her og der. Folkene her er ogsaa utrlig snille. I dag moette vi blant annet det jeg vil si er den snilleste mannen i India. Han jobber i en laer og stoff buttikk. Han ordnet skoene til baade frida og meg (tenker paa mijoet og kaster ikke ting, tenk!), og ga oss en veldig bra pris paa det vi kjoepte. Trengte ikke aa prute saa mye en gang. Jeg sa en pris, ga pengen, og senere ga han meg mye tilbake, fordi han sa han likte oss saa godt. Vi fikk brus og chai, og satt bare aa snakket med han i to timer. Hele tiden sa han at der var synn vi dro allerede i kveld, fordi han ville veldig at vi skulle komme paa middag og moete familien hans. Han saa at det var en helt annen maate aa oppleve India paa. Skulle virkelig oenske at vi kunne dra. Saa vi lovte aa komme tilbake!
En finfin bygning inni festningen
Grunnen for at mange drar til Jaisalmer er fordi de tilbyr kamelsafari. Det er ogsaa derfor vi kom hit. Saa de siste to dagene har vi vaert ute i oerkenen. Det var utrolig!!! Maa inroemme at rompa mi er litt doed akkurat naa, og at jeg ikke sov saa godt i natt, men er ikke det jeg husker. Var en ufattelig deilig foelese aa bare sitte paa kamelen og dagdroemme seg bort. Ingenting slaar heller det da vi kom fram til sanddynene og en kald flaske oel vente paa oss. Kvelden kom fort sammen med nydelig solnedgang, en deilig middag og en kopp chai. Frida og jeg bare laa og saa paa stjernehimmelen og snakket om alt og ingenting. Guiden vaar kom ogsaa med et par historier og fortalte litt om livet sitt. Jeg kommer bare ikke over hvor fantastik folket er her. Hvor lykkelige og glade de kan vaere, selv om de har ingenting omtrent. Samme gjelder guiden vaar. Han jobber hele tiden, ser nesten aldri familien sin, men humoeret hans kan faa en hver til aa smile.
Meg som proever aa slaa hjul i sanden! Pluss pene Frida :)
Noe som maa blogges om ogsaa er at vi her, mitt i oerkenen, fant en tok-tok driver (taxie) som maatte stoppe bilen sin for aa sette paa musikk, og det var av alle ting Barbiegirl av Aqua! Hvordan er det mulig!!
Ut paa tur, aldri sur!
Frida og Kaare Kristian
Snart er det nattog igjen tilbake til Jodhpur for aa saa dra med buss til Mt Abu. Haaper denne togturen blir litt bedre. Hit kom vi paa en litt lavere klasse ( som gikk greit for meg da jeg dro til Nainital ) der vogna var stappa med folk. Baade Frida og jeg hadde en person i enden av senga vaar. Ikke saa lett aa sove da. Etter oerken-natta vaar, saa trenger vi en god natt sovn. Krysser fingre og taer paa at vi faar plass paa den bedre klassen :))
Uansett saa er det siste dag med antibiotika i morra. Gleder meg til aa kunne kjoepe lassi, is, musli, chai og mye mer med melk i! WOOOPWOOOP!
Hahaha, fyren i resepsjonen, som preover noksaa hardt aa legge ann paa oss, spilte nettopp en av favorittsangen sine til oss: My heart will go on. Lurer paa hvem det minner meg om, hahahahahahaha! Ser virkelig ikke naar denne sagene passer inn... (:
Han fortalte meg at han ikke klarte aa faa Frida ut av tankene og ville se henne igjen i Udaipur (dit vi skal snart). Tror vi revuderer det om aa besoke han i Afrika...
Naa sitter vi inne og proever aa slippe litt unna den utrolige varmen (40 grader). Man blir noksaa sliten, og orker ikke saa mye. Likevell har vi klart aa ha et par fantastiske dager i Jaisalmer! Den gyllende by. Byen ligger mitt i Thar-oerkenen og var en viktig del av silke veien. Byen er som en stor festning og minner litt om det man ser i Aladin. Veldig pent! Utrlolig nok et stedet doende pga for mye vann. I oerkenen. Merkelig. Vi tok oss er par turen inn i selve festingen, tross varmen, og foelte nesten at vi gikk tilbake i tid. Mange utskjaeringer i veggene, smaa, smale gater, og bazarer litt her og der. Folkene her er ogsaa utrlig snille. I dag moette vi blant annet det jeg vil si er den snilleste mannen i India. Han jobber i en laer og stoff buttikk. Han ordnet skoene til baade frida og meg (tenker paa mijoet og kaster ikke ting, tenk!), og ga oss en veldig bra pris paa det vi kjoepte. Trengte ikke aa prute saa mye en gang. Jeg sa en pris, ga pengen, og senere ga han meg mye tilbake, fordi han sa han likte oss saa godt. Vi fikk brus og chai, og satt bare aa snakket med han i to timer. Hele tiden sa han at der var synn vi dro allerede i kveld, fordi han ville veldig at vi skulle komme paa middag og moete familien hans. Han saa at det var en helt annen maate aa oppleve India paa. Skulle virkelig oenske at vi kunne dra. Saa vi lovte aa komme tilbake!
En finfin bygning inni festningen
Grunnen for at mange drar til Jaisalmer er fordi de tilbyr kamelsafari. Det er ogsaa derfor vi kom hit. Saa de siste to dagene har vi vaert ute i oerkenen. Det var utrolig!!! Maa inroemme at rompa mi er litt doed akkurat naa, og at jeg ikke sov saa godt i natt, men er ikke det jeg husker. Var en ufattelig deilig foelese aa bare sitte paa kamelen og dagdroemme seg bort. Ingenting slaar heller det da vi kom fram til sanddynene og en kald flaske oel vente paa oss. Kvelden kom fort sammen med nydelig solnedgang, en deilig middag og en kopp chai. Frida og jeg bare laa og saa paa stjernehimmelen og snakket om alt og ingenting. Guiden vaar kom ogsaa med et par historier og fortalte litt om livet sitt. Jeg kommer bare ikke over hvor fantastik folket er her. Hvor lykkelige og glade de kan vaere, selv om de har ingenting omtrent. Samme gjelder guiden vaar. Han jobber hele tiden, ser nesten aldri familien sin, men humoeret hans kan faa en hver til aa smile.
Meg som proever aa slaa hjul i sanden! Pluss pene Frida :)
Noe som maa blogges om ogsaa er at vi her, mitt i oerkenen, fant en tok-tok driver (taxie) som maatte stoppe bilen sin for aa sette paa musikk, og det var av alle ting Barbiegirl av Aqua! Hvordan er det mulig!!
Ut paa tur, aldri sur!
Frida og Kaare Kristian
Snart er det nattog igjen tilbake til Jodhpur for aa saa dra med buss til Mt Abu. Haaper denne togturen blir litt bedre. Hit kom vi paa en litt lavere klasse ( som gikk greit for meg da jeg dro til Nainital ) der vogna var stappa med folk. Baade Frida og jeg hadde en person i enden av senga vaar. Ikke saa lett aa sove da. Etter oerken-natta vaar, saa trenger vi en god natt sovn. Krysser fingre og taer paa at vi faar plass paa den bedre klassen :))
Uansett saa er det siste dag med antibiotika i morra. Gleder meg til aa kunne kjoepe lassi, is, musli, chai og mye mer med melk i! WOOOPWOOOP!
Hahaha, fyren i resepsjonen, som preover noksaa hardt aa legge ann paa oss, spilte nettopp en av favorittsangen sine til oss: My heart will go on. Lurer paa hvem det minner meg om, hahahahahahaha! Ser virkelig ikke naar denne sagene passer inn... (:
syntes du er riktig så flink til å slå hjul i sanden!♥
SvarSlett