Back in Jaipur :D

Endelig etter fire dager klarer jeg aa spise litt mat. Som jeg sa i forrige blogginnlegg, saa har jeg vaert syk. Dette ble bare verre den dagen jeg dro fra Nainital til Jaipur. Kan si at det var de verste 24 timene i mitt liv. Det startet med en laang biltur paa en svingete fjellvei. Hele veien jobbet jeg hardt med aa ikke spy. Vel framme paa togstasjonen var det foerste jeg gjorde aa lokalisere en do. Det var selvfoelgelig et hull i bakken, som stinket. Og siden jeg reiser alene, saa maatte jeg ogsaa ta med alle sakene mine inn paa do. I to timer gikk jeg bare fram og tilbake fra setet mitt og do. Da toget endelig kom var jeg sykt sliten. Kombinasjonen av en slurk med cola, og tyngen av sekken min, fikk meg til aa spy paa toget tre ganger foer det stoppet opp.. Ganske delikat. Jeg er veldig glad jeg ikke hadde tid til aa se paa folket rundt meg og ansiktsutrykkene deres. Paa toget ventet et 8 timers tur paa en noksaa lav klasse. Jeg var veldig heldig og havna sammen med en hyggelig familie, og ganske naerme do. Men jeg klarte for det aa spy ut av vinduet et par ganger. Hehe.

I delhi hadde jeg 30 min foer neste tog gikk. Og jeg var paa venteliste for aa faa sitteplass. Noe som vanligvis ikke er vanskelig. Men jeg hadde jo helle med meg. Og selv som nr tre paa venteliste fikk jeg ikke noe plass. Jeg spurte en inder om hjelp, og han bare saa at jeg skulle sette meg i paa en plass i “sleeper” klassen. Naar du ser for deg tog i India fult med folk overalt, vel det var som det. Siden magen min naa var helt tom, klarte jeg aa ikke maatte gaa paa do foer vi kom fram til Jaipur. Oh, hvilket vakkert syn det var aa se igjen byen min! Jeg dro direkte tilbake til leiren der jeg bodde, og spurte om jeg kunne sove der i tre netter. Og det ordet seg. Saa de siste to dagene har jeg ligget paa samme sted, paa fellesrummet og sett jeg vet ikke hvor mange filmer. I dag klarte jeg aa spise tre epler! Saa endelig er jeg paa bedringens vei. Jeg begynner ogsaa aa bli klar for aa reise videre med Frida. Selv om jeg ikke har saa mye energie, saa merker jeg at jeg er bedre. Jeg vet ogsaa at saa mye venter paa meg de neste to ukene.

Det aa reise er ikke det samme som aa gjoere frivillig arbeid. Man er turist hele tiden. Alltid noe aa gjoere. Men hvis man bor et sted, saa har man mer tid til aa bare henge, bli bedre kjent med byen og folket rundt deg.  Jaipur vil alltid vaere i hjertet mitt. Det er virkelig ubesrivelig aa forklare hvor fantastisk det var aa komme tilbake hit igjen. Har blitt tatt saa godt vare paa. Kuldeep, han som jobbet med Gloria og meg i slummen, var saa beskymret for meg. Han sa at han ikke likte aa se meg saann, at han ville ta med meg til sykhuset, gjoere noe for meg. Det endte opp med at han loep ut og kjoepte en juice han drikker naar han er syk. Blir bedre bare av at folk er saa snille med meg.